Bærekraft blir viktig
Mimiro vil utvikle en løsning som overvåker tap av næringsstoffer og energi på gården slik at marginene kan økes gjennom å redusere tapene.
.jpg)
Leder for forskning og utvikling i Mimiro, Torgeir Wiik, sier mantraet for Mimiro har vært å knytte det som skjer inne i fjøset sammen med det som skjer ute på jordet. Derfor har de brukt og vil fortsatt bruke mye ressurser på Eana Skifte. - Vi ønsker å knytte dyrking av graset og hvordan det utnyttes i fôringa sammen med den mer tradisjonelle kukontrolldelen for optimering av produksjonen.
Døgngrader for beslutning om slåttetidspunkt og prognoser for graskvalitet (fordøyelighet og råprotein) basert på grasanalyser fra Tine-lab i Molde, sammen med bonden sine egne registreringer, er ett eksempel.
Bytte fra Kukontroll til Eana
Flytting av data fra det som var Kukontrollen over til en ny og mer moderne plattform (skyløsning, Cima, applikasjon separat) har vært en stor jobb for Mimiro kan Torgeir fortelle. Heldigvis er dette noe som skjer bak kulissene og så ikke endrer det bonden får opp på sitt dashbord.
- Den nye plattformen er ikke en spagetti der alt henger sammen med alt, svarer Torgeir på spørsmål om fordelene med overgangen. – Den nye plattformen er et enklere og mer moderne system, som er enklere å vedlikeholde og gir større fleksibilitet. Tross alt har det skjedd mye siden siste revideringen av Kukontrollen i 2020 og til 2025.
Oppusset dyrevelferdsindikator
Noe som er rett rundt hjørnet er en oppusset versjon av dyrevelferdsindikatoren. Dette er et arbeid Mimiro har gjort i tett samarbeid med Tine Fag og Forskning, hvor blant annet referanseåret er flyttet fra 2015 til 2020. Noe av det Torgeir er sikker på blir viktig framover er arbeidet med bærekraft. Dette er et lengre utviklingsløp som bare så vidt er påbegynt.
- Tanken er at vi skal identifisere hvor det er tap av næringsstoffer og energi på gården og hjelpe bonden til å ta marginer på redusert tap, forteller Torgeir. - I tillegg vil løsningen som utvikles dekke dokumentasjonsbehov. Og dette skal komme på plass med bruk av eksisterende data i størst mulig grad. Bonden skal ikke behøve å gjøre noen nye registreringer.
Fordel for rådgivingen
.jpg)
Torgeir Wiik er leder for forskning og utvikling i Mimiro som i løpet av året skal ha løftet den tidligere Kukontrollen over på en ny dataplattform. Han kan fortelle at over 6 000 brukere så langt har vært logget inn i Eana. Uka før Buskap var på besøk hadde det vært nesten 500 (nøyaktig 481) produsenter inne og trenden er stigene.
Foto: Mimiro
Selv om Eana primært er for bonden, så vil det også være et nyttig verktøy for rådgivere. I tillegg vil Tine ha tilgang på data for å lage dashbord tilpasset sine rådgivere. Torgeir forteller at Mimiro samarbeider tett med Tine-rådgivere i utviklingen enten det er fôringsmodulen, besetningsmodulen eller Eana skifte.
Data fra melkerobotene
NCDX (systemet for utveksling av data med melkerobotene) rusler og går. Pr. nå er det nesten 1 000 Lely-bønder og 600 DeLaval-bønder som leverer data på denne måten. Foreløpig er det langt fra alle data som overføres. Når iDDEN, det nye systemet for dataoverføring med melkeroboter, tas i bruk håper Torgeir det vil øke mengden data som overføres. Foreløpig er det avdrått, kraftfôr, registreringer fra holdkamera og litt på avsining som overføres.
Eana 360 – økt verdi for bonden
Torgeir understreker at bonden må oppleve å få noe igjen for å delta med sine prøveuttak. Intensjonen er at Eana 360 skal bli et system som gir oversikt over alt det som påvirker produksjonen i fjøset, og gi råd slik at bonden kan optimere og hente ut økte marginer. Mimiro er hele tiden på jakt etter mer data som kan inkluderes. Boluser med sensorteknologi, og melkespekteranalyser er eksempler på data som vil ha stor betydning for dyrehelse og fruktbarhet. Videre er Mimiro interessert i å hente inn data fra traktorer og for eksempel geospredere, slik at bonden skal slippe å registrere data om gjødsling.